Utmarksområder:

Åmot Utmarksråd

Rendalen Vest Bestandsplanområde

Elgregionen TRÅ (Trysil, Rendalen og Åmot kommune)

Elgregion Trysil Øst

Elgregion Mjøsa Glomma (Elverum, Hamar, Løten og Åmot kommune)

Åsbygda Viltstellområde (Åmot kommune)

Glommdalen Viltadministrasjon (Alvdal og Rendalen kommune)

Stor-Elvdal Grunneierforening

Nordre Elverum Bestandsplanområde

Vestre Åbu viltstellområde (Åmot kommune)

Strandbygda Vest (Elverum kommune)

SVT Viltregion (Trysil kommune)

Stangeskovene Jaktvald (Aurskog-Høland, Nes og Eidskog kommune)

Aurskog Høland Elgvald

Romedal Almenning

Stange Almenning

Øvre Rendal Utmarksråd

Stange Utmarkslag

Bestandsplanområde 4 (Stange kommune)

Sollia Viltstellområde (Stor-Elvdal kommune)

Sølendalen Viltstellområde (Rendalen kommune)

Mathiesen Eidsvold Værk (Hurdal, Nannestad, Eidsvold og Østre Toten kommune)

Alvdal Grunneierlag

Kiær Mykleby (Stor-Elvdal kommune)

Vald 02 Hurdal

Nordre Rømskog Grunneierlag

Vestre og Søndre Rømskog Elgvald

Ringsaker Jakt- Og Fiskeområde

Skakland/Vestsiden (Kongsvinger kommune)

Austmarka Driftsplanområde (Kongsvinger kommune)

Brandval Finnskog elgvald

Rafjellet/Kuberget elgvald (Kongsvinger kommune)

Roverudberget/Digeren (Kongsvinger kommune)

Speismark, Stømner og Spetalen (Kongsvinger kommune)

Ankerfjella (Aremark kommune)

Eidskog Søndre

HLG Driftsplanområde (Eidskog kommune)

Enningdalen storvald (Halden kommune)

Femsjøen storvald (Halden kommune)

Hafsrød (Halden kommune)

Idd storvald (Halden kommune)

Kornsjø Elgvald (Halden kommune)

Nordre Idd (Halden kommune)

Rokke elgvald (Halden kommune)

Vestre Berg (Halden kommune)

Skifjorden Storvald (Hyllestad kommune)



Kommunale rovviltlag / fallvilt:

Nord-østerdal skadefellingslag (Tynset, Alvdal, Rendalen, Tolga, Os, Folldal og Engerdal kommuner)

Sør-Trøndelag skadefellingslag (Holtålen, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros, Selbu og Tydal kommuner)

Nord-Gudbrandsdal skadefellingslag (Dovre, Lesja, Lom, Skjåk og Vågå kommuner)

Hedmark skadefellingslag (Hamar, Løten, Ringsaker, Stange, Åsnes, Elverum, Nord-Odal og Våler kommuner)

Lillehammerregionen skadefellingslag (Øyer, Lillehammer og Gausdal kommuner)


Er Viltrapporten noe for deg?

Ta kontakt med Jon Kristian Høye på tlf 913 99 410 eller på e-post jkh@viltrapporten.no hvis du lurer på noe eller ønsker en demonstrasjon av Viltrapporten.

Ønsker du å prøve Viltrapporten? Send e-post til jkh@viltrapporten.no og skriv "Demo" i e-postens emnefelt og du vil motta brukernavn og passord.

Viltrapporten - Grunneiers verktøy for utmarksdrift

Formålet med Viltrapporten er å tilby en digital løsning som forenkler alle forhold knytta til administrasjon av jakta og forvaltning av viltet. Viltrapporten startet opp i 2005 og var den første aktøren som tilbud jaktrapportering via internett og SMS der jaktlag og grunneierlag hadde sine egne nettsider der de hadde løpende oversikt over fellinger og jaktstatistikk. Utviklingen av nye funksjoner i systemet har pågått kontinuerlig siden oppstarten og Viltrapporten kan i dag tilby digitale løsninger for et bredt spekter av oppgaver som administrasjon og tildeling av kvoter, eiendom- og medlemsregister for grunneierlag, kommunikasjonsløsninger og en egen løsning for oppsyn ved kontroll av skutte dyr. Nye funksjoner som er under utvikling og testing nå er et eget system for økonomi og signering av jegerinstruks. 

Med Viltrapporten …

 ... har utmarksområdet et verktøy som er til nytte for alle sine medlemmer

Viltrapporten er bygd opp for å kunne brukes av alle rettighetshavere i et utmarksområde. Brukerne kan tildeles innsyn og tilgang til administrative funksjoner ut i fra hvilken rolle de har (leder, oppsyn/kontrollør, jaktutleier eller ordinært medlem), og ut i fra det området de representerer (jaktfelt, viltstellområde, region/vald). En bruker kan for eksempel ha fulle administratorrettigheter for sitt jaktfelt eller sitt viltstellområde, mens han kun har innsynsadgang for de øvrige viltstellområdene i den samme utmarksorganiseringen. 

... er det enkelt å ajourføre opplysninger om medlemmer og deres eiendommer

Ved å bruke eiendomsregisteret har utmarkslaget hele tiden oversikt over alle eiendommer og medlemmer og det er enkelt å ajourføre endringer ved eiendomsoverdragelser eller endring i medlemsmassen. Eiendomsregisteret er koblet opp mot jaktfeltregisteret og en får opp arealfordelingen innen hvert jaktfelt og innen hele utmarksområdet.

 ... får hvert jaktlag sin personlige hjemmeside

Med viltrapporten får alle jaktlag / alle jegere sin egen nettside der de legger inn jaktlagsmedlemmer, har tilgang til alle skriv de har mottatt fra utmarksområdet, signerer jegerintruks, legger inn jaktrapporter og foretar eventuelle redigeringer. Mange jaktlag bruker sin side på viltrapporten som en enkel jaktdagbok. Her har de også tilgang til sine rapporter og nedtegnelser fra tidligere jaktår. 

... forenkles all kommunikasjon, informasjon og administrasjon

Ved at både rettighetshavere, tillitsvalgte, ansatte i utmarksområdet og jegere bruker den samme nettløsningen forenkles all kommunikasjon, informasjon og administrasjon. Dette reduserer tidsbruken som brukes til administrasjon av jakta, og for en utmarksorganisering sin del, vil det også redusere tidsbruken til administrasjon av laget og dets medlemmer.

Via den digitale postkassen har man et enkelt verktøy for deling av dokumenter til grupper av mottagere. Denne kan brukes for skriv som utmarksområdet sender ut – som årsmøteinnkallinger til medlemmene i utmarkslaget, innkalling til styremøte, invitasjon til jaktledermøte eller utsendelse av kontrakt og jegerinstruks til jaktlagene. 

... får jaktlagene en brukervennlig rapporteringsløsning

Viltrapporten har enkle og velutprøvde løsninger for en papirløs rapportering. Løsningene er utviklet gjennom mange års erfaring med rapportering av «settelg» og skuttelg» via internett og SMS. Rapportering kan enten skje online via den mobile nettsiden eller via den ordinære nettsiden, eller via SMS til et kortnummer. Det er utarbeidet enkle maler for rapportering via SMS. Ved rapportering via SMS vil man alltid motta en kvittering, som forteller hva som er registrert, og hvis meldingen ikke er logisk vil man få beskjed om hva som er feil.

... har man rapporteringsløsninger for både storvilt og småvilt

Viltrapporten har rapporteringsløsninger for jakt på alle typer vilt – både småvilt, hjortevilt og store rovdyr og et utmarksområde kan dermed samle all jaktstatistikk og all jegeradministrasjon i en og samme internettløsning. Rapporteringsløsningen for elg og hjort omfatter, i tillegg til de opplysningene som skal overføres til hjorteviltregisteret og statistisk sentralbyrå, også muligheter for å rapportere opplysninger som slaktevekt, veiedato, gevirtype, antall tagger, jaktform, skytter, dyrets eksakte alder, kjevelappnummer, koordinater, jegerens egne nedtegnelser (jaktdagbok), parasitter (hjortelusflue og flått) og håravfall.

Hvis man har viktige opplysninger eller kommentarer i forbindelse med en rapportering, f.eks. at man har skutt eller sett et dyr som kan være sykt eller skadd, kan en skrive inn opplysninger om dette i rapportens kommentarfelt og merke av for at rapporten inneholder viktige opplysninger. Rapporten vil da bli merket som en viktig melding ( ) og utmarksansvarlig/oppsyn vil se at det er lagt inn en rapport som inneholder en viktig kommentar. 

... kan man med få tastetrykk sende ut påminnelser til jaktlag som har mangelfull rapportering

Viltrapportens e-post funksjon er koblet opp mot jaktlagenes rapportering og man kan automatisk sende ut gruppe-epost til jaktlag som ikke har rapportert innen rapporteringsfrist eller som har mangelfull rapportering av slaktevekter. 

... er man løpende oppdatert om avskytning, jaktinnsats og observasjoner

Med Viltrapporten er man hele tiden oppdatert på avskytning, jaktinnsats og observerte dyr. Rapporter vises fortløpende når de rapporteres, og alle data genereres automatisk til bruk i tabeller og diagrammer. Det er lagt inn mange filterfunksjoner som gjør at en raskt kan sortere alle jegerrapportene for sette og skutte dyr slik at disse kan sorteres og vises ut i fra hva man ønsker å vite. Eksempelvis kan avskytningsrapporter sorteres på dato skutt, dato rapportert, om dyret er veid, dyrets vekt, antall tagger i geviret, meldinger til oppsyn, nedklassifiserte dyr, mulige ulogiske rapporter m.m. Alle utregninger, oppsummeringer og jaktrapporter kan vises og sorteres for alle enheter innen utmarksområdet (jaktlag, jaktfelt, viltstellområde, region/vald) og for den tidsperioden man ønsker. Med disse funksjonene er det enkelt for oppsyn, jaktkontrollør og forvaltningsansvarlig å holde seg oppdatert på jaktresultater og innrapportering.

... kan man generere avskytningsstatistikk og bestandsindekser for de områdene man ønsker 

Alle visninger av rapporter og utarbeidelse av tabeller og diagrammer kan tas ut for det området man ønsker på tvers av organiseringsstrukturen. Dette er til stor nytte ved felles forvaltning på tvers av valdene eller for å kunne følge opp utviklingen i elgbestanden innen et ulverevir.

... har man en løsning som er integrert med Hjorteviltregisteret

Via integrasjonsløsningen med Hjorteviltregisteret/SettOgSkutt overføres de dataene som skal legges inn i Hjorteviltregisteret. Overføringen gjøres av valdet selv eller av kommunen når rapporteringen er ferdigstilt og godkjent av valdansvarlig.

... har man et fleksibelt system for å administrere kvotekategorier og kvotetildeling

Med viltrapporten kan man enkelt opprette og redigere kvotekategorier med utgangspunkt i avskytningskategoriene. Har man f. eks. en elgkvote bestående av kategoriene okse, ku og kalv, vil de felte dyrene fordele seg på disse tre kategoriene i kvoteoversikten, mens man i den ordinære fellingsoversikten, som er basert på standard avskytningskategorier, også får spesifisert fellinger av 1,5 år gamle dyr.

I viltrapportens kvotesystem kan man også opprette kvotekategorier for elg og hjort basert på antall tagger eller vekt. Kvotekategorier kan også opprettes med basis i gevirtyper - noe som er aktuelt i mange villreinområder. 

... er det lett å holde orden på hva som er valdets kvotekategorier og hva som er avskytningskategorier for offentlig rapportering

Kvotekategoriene kan gjerne være forskjellige fra de offentlige avskytningskategoriene man bruker for å rapportere felt elg og hjort. Hvis man oppretter oksekategorier/bukkekategorier basert på antall tagger i geviret, vil den felte oksen/bukken plassere seg i riktig alderskategori i oversikten for felte dyr (det er denne oversikten som går inn i offentlige registre hos SSB og i hjorteviltregisteret) og i valdets egen kvote- og avskytningskategori ut i fra antall tagger i geviret. I Viltrapporten er det obligatorisk å opplyse om antall tagger, ved innrapportering av felte okser/bukker. 

... er det enkelt å holde orden på nedklassifiserte dyr

Med Viltrapporten holder man orden på dyr som blir nedklassifisert eller vraket, f.eks. ut ifra bestemmelser i et områdes bestandsplan.  Hvis et område har innført en vektgrense, som sier at eldre kuer (2,5 år +) med slaktevekt under 140 kg skal telle som kvige (1,5 år) på kvota, så vil ei ku, hvis hun faller inn under denne bestemmelsen, bli registrert som eldre ku i oversikten over felte dyr, mens det samme dyret blir registrert som kvige i oversikten som viser antall felte dyr i de enkelte kvotekategoriene. Dette innebærer at kua i dette eksemplet blir klassifisert som ku 2,5 år og eldre i fellingsstatistikken og i datafilen som overføres til offentlige registre (SSB og hjorteviltregisteret), og som 1,5 år gammel ku på valdets egen oversikt over avskytning i de enkelte kvotekategoriene.

Ved bruk av nedklassifiseringsfunksjonen vil avskytningsrapporten bli merket ( ) og jaktutleier, oppsyn, valdansvarlig eller andre vil se at det har skjedd en nedklassifisering og raskt kunne hente frem den aktuelle rapporten og se grunnlaget for nedklassifiseringen. 

... vil kvoten for hvert enkelt jaktlag være tilgjengelig på jaktlagets egen nettside straks den er tildelt

Når kvoter legges inn i Viltrapporten vil disse straks bli tilgjengelige for brukerne, og jaktlagene vil se sin kvote når de logger seg inn på sin nettside.

Et utmarksområde, f. eks en elgregion, kan selv avgjøre hvordan de fordeler fullmakter på Viltrapporten til å administrere kvoter for de enkelte områdene innen regionen. Eksempelvis kan en grunneier eller tillitsvalgt i ett viltstellområde, stå for den videre fordelingen av kvoten som hans viltstellområde har fått tildelt, til jaktlagene i dette viltstellområdet. 

... oppdateres gjenværende kvote å jakte på i forhold til avskytningen

Denne oppdateringen og oversikten presenteres for alle nivåer og enheter innen utmarksområdet, dvs. jaktlag, jaktfelt, viltstellområder, region/vald. Det er dermed enkelt, til en hver tid, å holde seg oppdatert på hvordan uttaket ligger an i forhold til kvota både for de enkelte jaktlagene, eventuelle delområder og totalt for hele bestandsplanområdet.

... har man et sikkert system for å dele ut felleskvoter for mange jaktlag

Med Viltrapporten er det enkelt å håndtere felleskvoter og det er liten sannsynlighet for at det skal skje en overskyting som en følge av at ikke alle jaktlagene har fått med seg at dyrene på felleskvoten allerede er felt. En felleskvote vil være synlig på nettsiden til de jaktlagene som har adgang til å jakte på felleskvoten. Når det innrapporteres en felling av ett dyr på felleskvota vil denne fellingen også vises i kvoteoversikten hos de andre lagene som jakter på den samme felleskvota.

Med Viltrapportens verktøy for SMS-varslinger kan man også opprette automatisk varsling på SMS til jaktlagene/jegerne som jakter på den samme kvota når det felles dyr fra denne kvota. Et typisk eksempel på bruk av felleskvoter er i et elgvald der jaktlagene har hver sin kvote på elg, mens de har en felles kvote på hjort. 

... har man et integrert system som gjør det enkelt å lage automatiske varslinger til andre jaktlag, oppsyn, jaktutleier eller andre

Brukere av Viltrapporten administrerer selv opplegg for varsling på SMS. Dette kan for eksempel være varsel til oppsyn, valdansvarlig eller jaktutleier når det felles dyr, eller varsling om observasjon av ulv til jegere med løshund innen et ulverevir. SMS-varslinger kan settes opp for SMS-rapporter innen enhver enhet, på et hvert organiseringsnivå og for samtlige av de kodeordene Viltrapporten disponerer. Ved varsling er det kvitteringen, som avsender av meldingen mottar, som distribueres til de som er satt opp på varslingslista. Dette gjør at man får en standardisert melding, som er lett å forstå, og som inneholder alle relevante opplysninger. Jaktlagene har også tilgang til å bruke verktøyet for SMS-varslinger og de kan aktivisere varslinger for fellinger / observasjoner under egen jakt til den de måtte ønske.